Mot bredt flertall for omstridt kriselov

Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet er nå enige om endringer i den såkalte kriseloven, ellers sivilbeskyttelsesloven.

Hensikten med loven er å sikre at Norge står bedre rustet i ved og krig og alvorlige kriser.

– Vi har lyttet til den offentlige debatten og sikret at Stortinget har god kontroll over bruken av slike tiltak, sier Aps parlamentariske leder Bjørnar Skjæran.

Behandlingen av kriseloven ble brått stanset etter første votering i april.

– Saken ble utsatt fordi lovarbeidet var for dårlig, og fordi forslaget Arbeiderpartiet la frem, potensielt kunne utgjøre en trussel mot demokratiet, sier Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik til NRK.

Spørsmålet om arbeidsplikt har vært omstridt. Nå går Stortinget inn for at dette normalt skal tre i kraft 48 timer etter at Stortinget er varslet og kun gjelde i tre måneder om gangen. Stortingsrepresentanter og embetsdommere er unntatt.

I tillegg er det enighet om at opplysningsplikten ikke skal gjelde for yrker med taushetsplikt.

Det er ventet at flere partier vil stemme subsidiært for endringene, altså støtte dem, i voteringen senere i dag.